Her i Norge er det vanlig å slippe sauen i utmarka for å beite i sommerhalvåret. Sauen slippes vanligvis i løpet av juni og sankes fra starten av september og utover høsten til alle dyrene er kommet hjem. Det er grunneierne som leier bort utmarksterrengene til sauebøndene, og det er også grunneierne som leier ut jakt til oss jegere. For å unngå konflikter mellom sauer og jagende hunder krever derfor grunneierne at hunden har et bevis for at den har gjennomgått et saueaversjonskurs før hunden får lov til å slippes løs i terrengene.

Et saueaversjonskurs består i at hunden testes løs blant sauer to ganger med minimum 14 dagers mellomrom. Hvis hunden siste gangen viser tydelig tegn på å selvstendig vike fra sauen uten påvirkning fra eier, får hunden et sauereinhetsbevis. For å få hunden til ikke å like sau brukes det strømhalsbånd, og det gies et støt til hunden i det den går i eller jager sau. Sauereinhetsbeviset gies kun om hunden siste gangen ikke har fått støt. Aversjonskurs er den eneste situasjonen man får lov til å bruke strømhalsbånd på hund i Norge, og det skal kun utføres av sertifiserte instruktører.

Hva er målet med saueaversjonskurset?

Aversjonskursene er utviklet for jakthunder som skal jakte på annet vilt i områder der det er sau. Disse hundene jakter ofte selvstendig langt unna jegeren og vil komme opp i situasjoner der de treffer på sau uten eier til stedet under sitt søk. Målet med aversjonskurset er at hunden da skal velge å skifte retning, snu eller gå rundt sauen for å unngå konflikt. Det er altså ikke snakk om å trene hunden til noe annet enn å sørge for at den velger å gå en annen vei dersom den skulle treffe på sau i fjellet når den er på jakt etter annet vilt. Til dette formålet er aversjonskurset både effektivt, enkelt og gir godt resultat. På noen jaktprøver i august avholdes prøven i terreng som til tider er mer besatt med sau enn rype. Selv om hundene på disse prøvene kan være unge og alltid avprøves to og to sammen, så er det særdeles få konflikter mellom hund og sau. Nordover er det vanlig å også teste hundene på rein.

Hunder som jager klovdyr under avprøving på jaktprøver blir midlertidig utestengt fra å delta på flere prøver. NKKs liste over utestengte hunder viser at det i 2015 ble utestengt én hund for å jaget sau, og én hund for å ha jaget reinsdyr. I 2016 var antallet to for sau og én for rein.

Jeg har dessverre ikke lykkes å finne noe statistikk over hvilke typer hunder som jager, skader og dreper sau, og heller ikke hvorvidt de har godkjent saueaversjonskurs. Litt uvitenskapelig googling viser hendelser ofte fra et mer befolket sted, der hundene har rømt hjemmeifra eller stukket i fra eier på tur. Polare raser er ofte nevnt, men også andre større hunderaser.

Men all forskning tilsier at aversiv trening hverken er spesielt effektivt eller nødvendig?

Ja. Jeg er ingen adferdsekspert eller problemadferdskonsulent, men jeg er nogenlunde oppdatert på hva forskningen viser. Det er gjort flere forsøk med aversiv trening, oftest strøm, som viser at denne type trening gir liten treningseffekt og store sjanser for bivirkninger som lært hjelpeløshet.

Jeg finner derimot ingen forskning som ser på effektene av aversiv trening i situasjoner der det er enkelt for hunden å velge et annet alternativ. Jeg har kun lest forsøk på aversiv trening der hunden ikke har mulighet til å unngå ubehaget, eller at ubehaget blir påført en adferd som tidligere har vært mye positivt forsterket. Ved saueaversjonskurs og i senere møter med sau har hunden alltid store muligheter for å velge en annen retning og jakte andre arter. Send meg gjerne linker dersom dere vet om forsøk gjort med aversiv trening der hunden har et reelt annet alternativ og hunden ikke har blitt positivt forsterket tidligere av adferden som skal straffes.

Et annet argument mot bruken av aversiv trening er at det fysiske ubehaget blir betinget til treneren og dermed er dårlig overførbart til situasjoner der treneren ikke er til stede. Derfor blir det brukt strøm ved saueaversjonskurs. Strømhalsbånd har egenskapene at det gir hunden et sterkt plutselig ubehag uten fysiske bivirkninger og kan brukes langt unna fører, eier og aversjonsinstruktør. Hunden blir ikke styrt og lærer raskt at det ikke gjør vondt så lenge man gjør andre ting enn å jage sauen.

Og så var det argumentet om generalisering. Vi som trener hund vet at de fleste adferder må forsterkes i mange ulike situasjoner og miljøer før adferden generaliseres. Det samme gjelder selvfølgelig ved bruk av straff. Ved saueaversjon kjemper vi både mot og med hundens dårlige evne til å generalisere. På en side er dette fint. Vi vil ikke at hunden skal slutte å jage i det hele tatt, vi vil at den unngår å jage sau. En hund som ikke jager sau vil selvfølgelig kunne jage både andre klovdyr, fugl og annen type vilt. På en annen side er det en fare for at hunden forbinder det vonde med det geografisk sted, type sau eller miljøet. Dette prøver man å unngå ved å teste hunden på to ulike steder, på ulik sau og kun gi hunden støt når den fullt og helt er opptatt av jaging av sau.

Mange lurer også på om det er nødvendig å trene hunden til å ikke like sau ved bruk av strøm. Et alternativ er å ikke ha hunden løs i områder der det kan gå sau, eller alltid ha hunder man har full kontroll på og som ikke går så langt fra eier. Dette vil i praksis mene at det i de fleste jaktterreng vil bli vanskelig å jakte med stående fuglehund. Et annet alternativ er å trene hunden til å unngå sau på en annen måte. På hunder uten særlig interesse for sau er sikkert ikke det noe problem, men på hunder med mer hårviltbegjær er det nok verre å få til og krever mye trening. I tillegg er de fleste sakene som blir omtalt i media ikke knyttet til en jaktsituasjon i det hele tatt, men til rømte hunder.

Men det er da dyremishandling?

Vel. Selve smerten hunden blir påført via strømhalsbåndet er kortvarig og gir ikke fysiske skader. Støtet er det samme som du får ved å ta på en kraftig strømtråd. Har du hatt hest eller jobbet med andre husdyr er sjansen stor for at du har testet akkurat dette. Jeg har fått strøm via gjerdet flere ganger. Og ja, jeg blir litt nummen, skvetten og forsiktig, og ja, jeg er stadig flinkere til å unngå å være borti tråden når jeg hopper over gjerdet, men nei jeg har ikke tatt fysisk skade av det. Alle hundene her er også innom strømtråden et par ganger før de skjønner hva som gjør vondt og lærer seg å holde seg unna, høre etter om det tikker før de går igjennom eller hoppe høyt nok.

For sauen derimot er situasjonen en annen. Jeg har selv hatt sau som er blitt angrepet av hund. Det var en mindre hund som hadde jaget en sau opp i et hjørne. Hunden hadde bitt store kjøttsår i beina på sauen og hadde nappet av den store mengder ull på den ene siden. Dette skjedde på innmark i et område mot et byggefelt. Andre beskriver hendelser der en eller to hunder har jaget, drept og bitt mange dyr i en flokk. Det er ikke trivelig for hverken sau, saueeier eller hundeeier.

Jeg har også sett fler og fler drive motbetinging med sau. De går på tur med hunden og oppsøker sau for å så gi hunden positiv forsterkning av å ta kontakt med eieren når det er sau i nærheten. På den måten er meningen å lære hunden at om den ser sau så må du løpe til mor/far og få belønning. Tanken er god, men effekten er ofte motsatt med en litt dårligere trener og en hund med litt jaktlyst. Hunden blir i stedet lært til å interessere seg for sau og at mor/far synes det er en super idé.

Min mening er at flere burde tatt med hunden sin på saueaversjonskurs. Spesielt helt vanlige hundeeiere med helt vanlige hunder. Helt vanlige hunder som i rette situasjoner oppfører seg som helt vanlige rovdyr og dermed kan gjøre stor skade. Den eventuelle psykiske og fysiske belastningen det er for hunden å få et støt i en slik situasjon kan ikke sammenlignes med den psykiske og fysiske belastningen det er for en sau å bli jaget og bitt til døde. Om hundre hunder må få et støt ekstra for at en sau skal slippe den opplevelsen så er det allikevel verdt det.

Betingelser for vellykket saueaversjonskurs:

• Hunden bør ha minimalt med erfaring med sau fra før. Det beste er om hunden treffer sau for første gang på aversjonskurset, jager og får støt.
• Hunden bør ikke ha noen positive erfaringer med å jage sau. Om hunden allerede har lært seg at det er gøy å jage sau, skal det svært mye til for å få den til å ikke gjøre det igjen. Utfordringen er at dette ofte er grunnen til at vanlige hundeeiere kommer på aversjonskurs. De vil avlære hunden sin å jakte sau. Mitt håp er at fler kunne komme i forkant slik at vi unngår at hunden jager sau i det hele tatt i stedet.
• Hunden skal jage sau i det støtet blir gitt. Lokking, luring, binde fast hunden og jage sauen i mot osv. vil aldri gi det samme resultatet som om man tar seg god tid å venter på at hunden blir så varm i trøya at den tørr å gå etter dyrene. Dette vet aversjonsinstruktørene og det er deres jobb å sørge for at det blir slik.
• Eier må ikke blande seg opp i situasjonen. Lat som vi går på tur og det tilfeldigvis er sau der. Eier går bare rett fram forbi sauen og hunden må ta valget om den skal jage eller ikke. Om eier blander seg, enten ved å prøve å lokke hunden i fra sauen eller ved å lokke den mot fjerner vi muligheten for hunden til å ta sitt eget valg. Og om du ikke greier å være med uten å synes fryktelig synd på hunden din, la noen andre være med den.
• Ikke alle hunder får beviset etter endt saueaversjonskurs. Som skrevet over vil aversjonsinstruktøren kun skrive ut bevis dersom hun/han ser hunden aktivt viker for sauen med både bevegelse og blikk. Noen hunder har et begjær for å jage sau som overstiger frykten for  smerten. Dette er sjeldnere for fuglehunder og jakthunder, muligens fordi de har muligheter til å jakte andre typer vilt.
• Ikke oppsøk sau i etterkant av kurset for å «teste» eller vise hvor redd hunden er for sau. Godt voksne søyer kan være rimelig tøffe, og om hunden føler seg truet kan den lett gå i forsvar. Om du allikevel skulle treffe på innpåslitne søyer på tur, gå mellom sauen og hunden og jag sauen vekk slik at hunden slipper å ta ansvar.