22. juni i år ble jeg tobarnsmor, og hverdagen har gått fra nesten gjennomførbar til komplett kaos. Stemningen er allikevel god og vi passer på å nyte denne første tiden med den lille. For å kunne gjøre det har jeg måttet senke ambisjonene mine. De har nå gått fra urealistisk høye type «jo klart jeg kan gå fullkombinertprøver på Østlandet i slutten av august om bare Magnus kjører rundt i terrenget med barna og slik at jeg kan amme underveis» til «det er mulig jeg greier å bli med på noen skogsfuglprøver i nærheten i slutten av sesongen om jeg får lov til å gå på halvdagspartier».
Jeg får trent hundene litt for tiden, men fokuset er at alle får dekket sine grunnleggende behov for kontakt og fysisk aktivitet. One får brukt kreftene sine på arbeidet med sauene, og Stuck og Blink får turer både med og uten å trekke noe etter seg. Med Neon er fortsatt treningsmålet å få trent tre kortere økter om dagen, og det får jeg som regel til.
Vi har allikevel rukket å gjøre en god del siden sist oppdatering. I slutten av mai var vi på dobbel rallykonkurranse i Haugesund. Der endte vi opp med 6 førstepremier, 3 pallplasseringer og RL1 tittel til One og Stuck. Blink fikk sin første 200 poenger i klasse 2 og ble klassevinner på søndagen.
En liten uke før termin ble jeg med på agilitykurs med Seppo Savikko arrangert av hundeklubben. Det var utrolig lærerikt. Seppo er en veldig dyktig instruktør med mange bra tanker om agilityhandling. Hans fokus den helgen var på detaljer i handlingen, fotarbeid og timing. Det passet svært dårlig med en kropp som ikke hadde sjans til å oppfylle ønsker om raske vendinger og akselereringer. Det tok tid for meg å komme opp i tempo, og når jeg først var oppe i tempo brukte jeg lang tid på å stoppe igjen. Jeg håper jeg får anledning til å gå for Seppo igjen en gang jeg ikke er høygravid.
Seppo avsluttet med å si at jeg måtte slutte å tenke så mye på detaljer, og komme meg ut for å konkurrere. Så en og en halv uke etterpå stilte One og jeg på vår første konkurranse. Vi disket i Ag og hadde to vegringer i hopp, men nå er vi i hvert fall i gang! Jeg vil derimot ikke anbefale noen å gå agilitykonkurranse en uke etter fødsel.
Det er få apportkonkurranser her på vestlandet. For å få premiert Stuck i år dro vi derfor alle sammen ned til Horve ved Stavanger 9.juli for å stille. Vi hadde ikke fått trent så mye i år, men ved hjelp av gode treningskompiser har den treningen vi har fått gjort vært veldig god. Stuck fullførte konkurransen glimrende og greide å få full pott på alle tre øvelser for første gang. Siden det hadde gått så bra på lørdagen og jeg var veldig sliten etter en lang dag valgte vi å bli hjemme på søndag.
Nå er snart høstsesongen her og jeg planlegger forsiktig. Vi satser på å bli med på de konkurransene som er i nærheten og ser hva vi får til. Treningen er målet og så regner jeg med at vi får mange nok muligheter til å vise oss fram etterhvert.
Hei hei 🙂
Så flott blogg også så artig å se at flere fuglehunder driver med både agility og Rally på «si». Tøft! ?Kanskje vi ses i ringen eller på andre prøver en gang.
Lykke til videre ??
Takk!