Denne prøvehøsten har på grunn av vår nye lille baby blitt veldig kort. Jeg har ikke fått trent så mye og rakk bare å være med på to prøvehelger. Allikevel har Stuck greid å vise seg fram fra sin beste side. Hun har jevnt over gått glimrende i det tøffe og bratte rugdeterrenget på Os og har imponert dommerene med sitt intensive og stillferdige søk. På Os 1 fant hun seg en fugl etter 85 minutter og fikset oss en 1.Ak og billett til rugdepokalløpet siste dagen på Os 2. I rugdepokalløpet så det svart ut lenge, men når Stuck sin tilmålte time var over så vi noe stillestående oransje oppe i en bratt skråning. Så da var det bare å krysse fingrene for at ikke fuglen skulle dra for å så klatre opp til der hun står. På ordre korrigerer Stuck seg fram to ganger før hun spikrer fuglen på 1,5 meter og reiser heftig og presis. En ny 1.Ak og 3.plass i rugdepokalløpet ble resultatet.

Med høstens to 1.premier, 1.Ak med full pott på vår eneste apportprøvestart i år, og en 1.Ak fra tidligere skogsfuglprøve oppfyller Stuck nå kriteriene for Norsk jaktkombinertchampionat. Og det jeg lurer mest på er når min lettere elektriske wippet/rotteblanding ble den fantastiske jakthunden og den stødige prøvehunden hun er blitt.

Under en en liten samling fuglearbeid og apportarbeid jeg har fått på film.