Jeg trener konkurranselydighet og går lydighetskonkurranser med både Blink og Stuck. Konkurranselydighet er en hundesport der hund og fører skal utføre en rekke bestemte øvelser etter hverandre for en dommer uten belønning, kun ved bruk av få kommandoer. Det er stor fokus på fart, presisjon og hundens vilje til å utføre øvelsene. Det er fire ulike klasser (1-2-3 og elite) og kun når man oppnår 1.premie i en klasse får man lov til å stille på nivået over. Man får poeng for hver øvelse (0 eller mellom 5 og 10) og poengberegningen er laget slik at om man får 8 poeng for hver øvelse greier man akkurat 1.premie. Stuck konkurrerer for tiden i klasse 3 og Blink går i klasse elite.

Endelig en øvelse som innebærer løping!
Bildet er tatt av Synnøve Matre

Jeg er så heldig å ha noen av verdens flinkeste lydighetsutøvere å trene sammen med. I hundeklubben her er det både en flere ganger norgesmester og en flere ganger verdensmester i lydighet, i tillegg til at miljøet er fullt av personer som har vært på landslag og rekruttlandslag. Jeg har også god kontakt med veldig mange andre utrolig dyktige lydighetsutøvere. Felles for de alle er at ambisjonene er høye og detaljnivået ekstremt. For meg er det lett og la seg rive med. Det er utrolig inspirerende å få trene og dele tanker med så dyktige folk. Jeg har en brennende interesse for hundetrening og er i tillegg perfeksjonist, så jeg vil veldig gjerne at de enkelte øvelsene skal bli så perfekte som mulig.

Så kommer utfordringen. Jeg har altså valgt å trene konkurranselydighet med to jakthunder. Ikke bare hunder som er avlet for å jakte, men to hunder som jakter godt, blir brukt til jakt og blir stillt på jaktprøver. To hunder som er fullstendig klar over hva livet egentlig handler om, og det er langt i fra å gå engasjert ved siden av mors fot på en fotballbane i byen. Blink har alltid vært litt vanskelig å overbevise om at lydighetstrening er fornuftig bruk av tid, men ved bruk av ekstremt korte økter, få repetisjoner og supergode belønninger har hun etterhvert endret oppfatning til at det kan være gøy og. Stuck har aldri sett poenget med å være i ro utendørs. Som en litt halvdårlig representant av verdens raskeste trekkhundrase på kort og mellomdistanser nøler hun ikke med å fortelle meg hvor utroooooolig kjedelig det er å ligge i fellesdekk eller hvor ekstremt artig det er når man endelig får lov å løpe noen strekker.

Nei, det er ingen pipeball. For Blink er det et halvdødt flyvende lemen.
Bildet er tatt av Synnøve Matre

Min indre perfeksjonisme passer derfor ikke så godt til mine hunders vilje og evne. Jeg sier ikke at det er umulig å få hundene til å gå til 10 i alle øvelser, men at den tiden jeg har til å trene (mellom familie, gård og interesse for andre hundeaktiviteter og sporter) og min erfaring som trener av konkurranselydighet ikke strekker til. Hadde målet vært 10 i alle øvelser ville jeg aldri blitt klar til å stille konkurranser. Derfor må jeg hele tiden passe på så jeg ikke satser på «best» men «bra nok». Det betyr blant annet at vi ikke trener til 320 poeng i eliteklassen (10 på alle øvelser), men til over 256 (akkurat 1.premie). Det betyr også at jeg ikke krever at Blink skal sprinte på innkallingen, men at det holder å galoppere. At Stuck får hoppe litt i stegene i fri ved fot så lenge det ikke er lyd, og at vi tåler noen små feil i programmet så lenge helheten er bra. Jeg er superfornøyd med alle poeng fra 8 og oppover fordi det betyr at øvelsen var god nok til 1.premie.

Selvfølgelig er det viktig å drømme og satse om man skal få til noe, men for noen av oss kan ofte letingen etter det perfekte bli det godes fiende. Jeg er nødt til å stoppe opp innimellom og virkelig tenke etter hva målet mitt er og hva som skal til for å nå det. Mitt mål er lydighetschampionatet, og da må vi ha tre førstepremier, altså gå tre ganger i elite til over 256 poeng. Ikke tre ganger til 320 poeng.