Lille engelsksetter Berkjestølen´s Neon er kommet i hus. Hun er tøff og trygg og har glidd rett inn i hjertene hos alle to og firbeinte i huset. Neon skal hovedsakelig trenes mot å bli vår nye jakthund og til start på apportprøver og jaktprøver, men vi skal også legge grunnlaget for å kunne stille i lydighet, agility og rallylydighet. Vårt første mål er å være klar til apportprøvene til neste sommer og jaktprøvene til neste høst.
Det er utrolig artig å starte opp treningen med ny valp. Jeg elsker å planlegge de kommende treningsøktene og legge korte og langsiktige planer for treningen. Det er så mye jeg vil trene på og det er så mye å lære valpen. Samtidig må jeg passe på så jeg ikke overdriver treningsambisjonene nå i starten og legger opp til å rekke over for mye. Den unge valpen har selvfølgelig begrenset kapasitet til konsentrasjon og trening så tidlig, og jeg selv går høygravid med termin i slutten av juni og er temmelig tung og treg. Treningsmålet vårt fram til juli er derfor å få til 3 korte økter i løpet av dagen.
Så hva prioriterer jeg med så mye å trene på?
Det viktigste i min trening er å ha belønninger som fungerer. Jeg bruker ulike typer matbelønninger, ulike typer leker og måter å leke på, og utforsker måter å belønne Neon sosialt på. Mye av treningen går på å sørge for at valpen engasjerer seg i det jeg belønner med og ikke sier «nei takk, jeg vil heller ha noe annet» når jeg presenterer en belønning. Med denne treningen er målet å få en hund som er lett å belønne og har lett for å engasjere seg i den aktiviteten jeg foreslår uavhengig av hva som frister.
En annen ting jeg fokuserer på så tidlig er at treningen skal skape positive følelser uavhengig av hvor og når vi trener. Øktene er veldig korte og mitt hovedmål er å holde hunden engasjert gjennom hele økten uten å bry seg om omgivelsene. Jeg stopper treningen lenge før valpen blir lei og sørger for å trene mange ulike steder.
Kontroll og selvkontroll er også noe jeg fokuserer på. Under jakt skal hunden både utøve en stor grad av selvkontroll ved å holde seg i ro når det letter og felles fugl, og den skal reagere umiddelbart på mine stopp og innkallingskommandoer uavhengig av hvor langt unna den er og hva den driver med. Selvkontrolltreningen begynner jeg med grunnleggende omvendt lokking der hunden kun får tilgang til belønningen dersom den trekker seg vekk fra den. I denne øvelsen kan jeg samtidig lære inn reiskommando «ja» og «værsågod» for avstandbelønning. Samtidig kjører jeg en lett valpeversjon av Susan Garrets burleker der hunden lærer å gå inn i buret for å få belønning og å bli der selv om det er mye som frister utenfor. Jeg venner også valpen til å være kontrollert fysisk ved holde den fast mens jeg hiver noe som frister foran den, og ikke gi den tillatelse til å ta det før valpen er stille og i ro. Å være stengt ute fra der det skjer er også en tilvenningssak. Valpen må lære seg å tåle og være i hundegård og i hunderommet, og å være i bur når jeg trener de andre hundene. Ved å være litt taktisk på når hun blir utestengt fra oss, ignorere hyling og skriking, og passe på å slippe henne ut når hun er stille og rolig, venner hun seg raskt til at hun ikke alltid får være med og være i sentrum.
Den eneste kommandoen jeg trener bevisst på så tidlig er innkallingskommandoen. Jeg prøver å få til minimum 10 vellykkede innkallinger hver dag. Dette kan være alt fra at hun reagerer på navnet sitt inne, jaktinnkallinger med medhjelper, til reaksjon på innkallingskommando når hun er opptatt med noe ute. Belønningskvaliteten er i alle tilfeller høy og hun får alltid lov til å gå tilbake til det hun drev med før jeg avbrøt henne.
Det meste av treningen skjer allikevel i hverdagen sammen med alle to og firbeinte i familien. Å gjøre valpen trygg hjemme og sammen med alle som bor her er viktig for å unngå framtidige konflikter. Neon er mye sammen med oss uten at det skjer noe spesielt, får teste grensene til de andre hundene uten innblanding og får utforske både innendørs og utearealene på egenhånd. De første ukene sover hun i sengen vår om natten men etterhvert blir hun plassert ved siden av, og til så flytter hun inn til de andre hundene. Hun blir gradvis tilvendt til å være på hunderommet og kommer nå både ut og inn av hundeluken selv slik at hun kan gå ut for å tisse. Hun er allerede blitt god til å slappe av selv om det er mye aktivitet og støy i huset. Ellers sørger jeg for å gjøre en del konfliktreduserende tiltak som å lukke dører til rom der det er mye å stjele, rydde opp barneleker før de blir demontert og prøver å lære opp treåringen til å vite når og hvor det er greit å leke og kose med valpen.
Filmen under viser noe vi har gjort i løpet av den første tiden:
Lille Neon virker som en utrolig trygg og tøff valp, akkurat slik jeg ville ha henne. Med hennes stamtavle vil det overraske meg om hun ikke kan flytte beina i fjellet, og jeg kan med god samvittighet trene på det jeg liker best; kontakt, kontroll og samarbeid. Jeg gleder meg til den videre treningen og ikke minst til å få slippe henne på vill fugl til høsten.
