Da er 2013 over og jeg kan se tilbake på et begivenhetsrikt år. Det største var selvfølgelig at lille Tuva kom til verden i mars, men det har også skjedd ting på hundefronten. Vinteren ble for det meste brukt til gjeting og lydighetstrening. One og jeg var på kurs for Serge van der Zweep og Jane Espevoll. Gjeting er noe jeg virkelig har fått sansen for, og det er jo utrolig nyttige for oss å ha en gjeterhund som fungerer. Det er litt som et eneste langdrøyt fuglearbeid!
På kurs med Jane Espevoll:
Trening hjemme:
Lydighetstrening med Synnøve og Dream:
Skitur inn til Olalia:
One ble røntget fri for HD og AD:
Lydighetstrening på jordet:
Lille My flyttet inn til oss 1.mai og har vist seg å være en veldig grei og enkel hund. Hun lover godt og har i løpet av noen korte treningsturer i romjula våknet til. Vi skal prøve å bli klare til vinterprøvene, men jeg kommer ikke til å stille henne dersom hun trenger mer tid.
My utforsker verden sammen med snille tante Stuck:
I mai debuterte Blink og jeg i eliteklasse lydighet og var nærme 1.premie, mye bedre enn forventet. Det gav meg tro på at det er mulig å greie en 1.premie en gang. I sommer holdt jeg helgekurs for fuglehunder for en gjeng dedikerte og flinke damer. Det var utrolig gøy og jeg håper jeg får gjenta det en gang. Sommeren bøy også på apportkonkurranser og gjeterhundkonkurranser. Stuck fikk flere apportprøvepremier og One gjennomførte «vallhundsprov» i Sverige med glimrende resultat.
Helgekurs hjemme:
På apportprøve med hele hurven + Paxa:
På tur ved Kinsarvik:
One godkjent gjeterhund i Sverige:
I sommer lekte jeg også litt med å trene Stuck mye i stand på due. Jeg har vært litt skeptisk i å bruke duer i «standtrening» på hunder som har vist at de kan ta stand på vill fugl. Dette fordi en situasjon med fiksert due blir så ekstremt kunstig og hunden lett lærer seg at avstanden til fugl ikke betyr noe. Med Stuck eksperimenterte jeg med hvordan jeg kunne bruke duene til å gjøre henne litt forsiktigere i inngangen til fugl og dermed redusere antall støkk til fordel for antall stand. Det virket som treningen fungerte og jeg kunne etterhvert se hvordan hun tenkte seg om når hun merket vitringen, og det gav jo også resultater i jaktprøvepremier senere på høsten.
Stuck i stand på due:
I år har jeg også vært med på flere online kurs, både den typen man sender inn filmer av egen trening og der man kun er observatør men kan delta i diskusjoner. Det har vært veldig fint å kunne få instruksjon her hjemme når jeg ikke har vært noe særlig mobil. Det vil jeg nok fortsette med framover også. I tillegg til online kursene har jeg fått være med på et firehelgers lydighetskurs med Siv og Elin fra Amokk hundskole. Det var et superbra luksuskurs og det gav meg masse lydighetsinspirasjon.
Noen egne hinder er greit å ha om man skal få trent hjemme:
Jeg har også skaffet meg et 2×2 slalomsett:
Vi har fått jaktet en del i høst, selv om vi har holdt oss mest hjemme. Det har vært ok med orre i år, og rugdene var så greie å bli en god stund. Det har gjort at jeg har fått trent Stuck en del, og det har i sin tur resultert i 4 av 7 mulige premier i høst. Alle 2.premie, men med noe ulik grunn hver gang. Stuck greide opprykket til klasse 3 lydighet på konkurranse i september, og startet også klasse 3 i romjula. Da var det for mye lyd til at vi greide videre opprykk, men sett bort i fra lyden var programmet glimrende. Blink og jeg gjorde et forsøk til på eliteklassen og nok en gang gjorde vi et flott program som med noen feil gjorde at vi endte på 2.premie.
Jeg har hatt en god del privattimer i år:
Stuck ble beste «ikke-münster» på NMLK sitt klubbmesterskap:
2×2.Ak på Eigersundprøven i høst:
Nå gleder jeg meg til 2014. Jeg skal blant annet holde flere kurs, greie en 1.premie i elite med Blink, gjennomføre et klasse 3 program med Stuck uten konstant pipelyd, få 1.premie på jaktprøve med Stuck, stille min første agilitykonkurranse, stille My på jaktprøve og få rumpa i gear og lære inn fløytesignaler i gjetinga med One. Dette blir gøy!
