I sommer hadde jeg meldt My og Stuck på to apportprøver. Målet var en førstepremie på hver av dem. Den første apportprøvehelgen måtte jeg droppe på grunn av at årets første slått måtte taes samme helg. Dermed hadde vi kun prøven på Horve å fikse førstepremiene på.

Stuck under trening hjemme.

Apportprøver for stående fuglehunder over 2 år er en tredelt test. I søksoppgaven skal hunden finne to utlagte fugler som den ikke har sett falle. Fuglene skal ligge minimum 10 meter fra hverandre på minimum 30 meters avstand og hundene finner dem som oftest ved bruk av overvær. I vannapporteringsdelen skal hunden apportere noe som blir kastet fra båt i tilknytning til skudd. Hunden må vise at den kan være kontrollert i skudd og kast, og deretter på kommando gå sikkert ut i vannet for å hente fuglen. Den siste oppgaven er et ca 250 langt slepespor med fugl der hunden blir sluppet og skal bruke sporet til å finne og apportere fuglen. Man kan få fra 0 – 10 poeng på hver øvelse og blir trukket poeng for alt som ikke sammenfaller med effektiv apportering. Kun om alle øvelsene blir premiert med 8 poeng eller mer får hunden 1.premie.

My under trening i dammen hjemme.

I vår har vi trent mye mot apportøvelsene. Stuck har lett for å apportere, synes det er gøy med vann og skudd og liker å bruke krefter, så hun har alltid vært lettrent når det gjelder disse øvelsene. Det derimot hun lett får poengtrekk på er at hun har litt for dårlig tid, og dermed slurver, både i sporet, søket og ved avlevering. Med henne må jeg derfor prioritere ro, vanskelige spor og søk, og detaljer ved avlevering i treningen. My har roen og detaljene nesten naturlig, men mangler mye på viltbegjæret, vannpasjonen og viljen til å jobbe lenge konsentrert. Hun har fått mange enkle søk, spor og vannapporter for å bygge selvtillit og motivasjon til å jobbe videre. En annen vanskelig ting med My er at hun er skuddberørt og melder seg lett ut dersom hun tror det skal smelle. Det jobber vi mye med men det er tydelig at skuddet påvirker henne mer i en kunstig apportsituasjon enn det gjør i en jaktsituasjon der det letter fugl.

Det har vært interessant å jobbe med to så ulike hunder samtidig. Mens Stuck jobber for å få lov til å apportere mer, er det tydelig at My kun apporterer for å få belønningen hun vet finnes i enden av kjeden.

Willing to eat!

Prøven på Horve var altså My sin første apportprøve i Ak. Hun greide seg strålende og fikset en førstepremie på sin aller første start med 9 poeng på søk og vann, og 10 poeng på spor. Jeg er mektig imponert over at hun holder hodet kaldt i en konkurransesituasjon der alt er annerledes enn trening, med mange hunder og folk over alt, nye mennesker som legger ut fugl og trekker spor og et ellers krevende miljø. På søndagen ble skuddet på vannapporten litt for mye for henne så jeg valgte å bryte for å gå ned til vannkanten og sende henne ut til vannapporten derifra. Hun hadde fra før gjennomført søksdelen til 10 poeng.

1.Ak apport med 29 poeng på Mys første Ak-start!

Stuck røk dessverre ut på lørdagen. Etter å ha gjennomført søket og vannapporten med glans var det tid for sporet. Jeg sender henne på sporet tre ganger uten at hun kommer inn med fuglen. Det viser seg at hun har gått hele sporet nøyaktig, men har ikke greid å lokalisere fuglen i enden av sporet og dermed gitt opp. På søndagen bytter jeg spordua med en hvit tykk vinterrype og hun oppnår 3×9 poeng og nok en 1.Ak apport.

I alt ble det en flott helg på Horve og jeg oppnådde det jeg kom for. Nå er det full trening fram mot jaktprøvene som starter i slutten av august. Stuck skal få gå et par fullkombinertprøver (både jaktprøve og apportprøve samme dag) og My skal få gå en prøve på fjellet før jaktstart 10.09. I oktober/november er det høysesong for jaktprøver her på vestlandet med rugdeprøver nesten hver helg så da skal de få løpt nok begge to.

Nok en 1.Ak apport til Stuck!